Gresk-romersk

Den gresk-romerske (greco-roman på engelsk) er kanskje den mest kjente stilen man har i fribryting og det er jo passende nok, fordi som vi har sett så kommer jo fribryting fra disse kulturene. Fra både det antikke Hellas og Romerriket. På den tiden så brøt de nakne mot hverandre, noe man ikke gjør nå lenger, heldigvis? Dette sammen med fristil er de to disiplinene som er med i OL og som er mest kjent over hele verden. For det utrente øyet så ser man kanskje ikke så stor forskjell på det, men det er faktisk det, naturligvis.

Den aller største forskjellen ligger i at man i gresk-romersk ikke får lov til holde under livet, noe som gjør det litt vanskeligere, teknisk sett. Det at man ikke kan ta tak i benet på motstanderen er en stor hindring i forhold til den flyten man får i fristil. Det gjør at mye av fokuset blir på å kaste motstanderen, ved å gripe rundt brystet eller magen. Noe som naturligvis ikke er verdens letteste oppgave, når motstanderen er like dyktig som deg selv. Det er jo noe fascinerende med å løfte en mann opp i lufta og bare kaste han bort. Det skal mye styrke til for å klare det.

Det er noe helt annet dette enn hva de driver med i profesjonell wrestling, som WWE, hvor alt er teatralsk. De er atletiske, men de er ikke i den samme faren som en fribryter er. Fribryting er en langt nyere variant som kom i all hovedsak fra Storbritannia og USA, og den er langt mer liberal i sine regler, hvor på en måte alt er lov, i forhold til grep. Det gjør det til en villere og mer uforutsigbar konkurranse, noe som i seg selv er ganske gøy det også. Det er mange grener i fribryting, så la oss se på de andre også.