Ulike stiler i bryting

Vi har jo allerede sett litt på gresk-romersk og på fribryting, men det finnes også andre stiler, som kanskje ikke er like populære, men som uansett er anerkjent og praktisert rundt om i hele verden. Gresk-romersk og fribryting har den fordelen at de er OL-grener og at at de således får den oppmerksomheten som det bringer med seg, men det betyr ikke nødvendigvis at de andre er “dårligere” eller mindre interessante. Tvert i mot så kan det være interessant og spennende å se hva andre har å tilby, spesielt om man er en stor tilhenger av idretten generelt sett.

Det er et par viktige ting å tenke på her også. Selv om profesjonell wrestling har ordet brytning i seg, så er det ansett som sportsunderholdning og ikke faktisk at det blir sett på som sport i den tradisjonelle måten. Sumobryting er en variant av bryting, men den er så spesifikk rettet i Japan, og det er veldig få andre steder i verden det drives med på et seriøst og høyt nivå. Det selv om det er noe som har blitt drevet med i veldig lang tid, og er sport i aller høyeste grad.

Innen fribryting så er det totalt seks kategorier, hvor gresk-romers og fristil er to av de. De fire andre heter submission wrestling, som er en litt mer brutal variant og ligner mer på kampsport. Strandbryting er også en, og det er noe som foregår på sand, og det blir ansett som en av de eldste variantene, siden det var også det man ofte gjorde før i tiden. De tre andre har en litt mindre utvidelse og er Alysh som foregår mest i Sentral-Asia. Folkestil-bryting som er en mer omfattende definisjon på en brytestil som blir gjort ulikt av ulike folkegrupper. Den siste heter Pankration, og har også sitt opphav i Hellas, men som ikke er like mye brukt nå som tidligere.