Jon Rønningen

Vi har hatt noen skikkelig dyktige brytere gjennom årene, og det er gøy å se at vi fortsatt produserer nye utøvere som kan hevde seg internasjonalt. Vi er tross alt et lite land, så hva vi enn klarer å prestere som gjør at vi vinner eller får gode posisjoner, er godt gjort, rett og slett. Vårt lave folketall bør ikke bli brukt som en unnskyldning, men vi ser jo at mange gjør faktisk det, så vi får ta til takke med det vi får. Kanskje litt mer motivasjon, så hadde vi kommet lenger?

Uavhengig av det, så har vi faktisk en bryter i norsk historie som har vært blant verdens beste i sin tid og klasse, om ikke den beste. Jon Rønningen ble olympisk mester i både 1988 og i 1992, så to år på rad altså. Det i seg selv vil jo tilsi at han var den definitivt beste i klassen. Han var i fluevektsklassen, som er inntil 52 kg, og han er jo bare 157 cm høy. Ofte så tror vi ikke at folk helt forstår hva det var Rønningen faktisk oppnådde da han vant dette. Uansett hvilken OL-gren man konkurrerer i, så skal det noe spesielt til for å komme helt til topps. På mange måter så er det synd at hans suksess ikke blir snakket om enda oftere i Norge, som et eksempel for andre. Men vi fokuserer heller på andre utøvere, som har kommet i nyere tid.

Det er ikke bare i OL Rønningen har vunnet, han har både vunnet VM og EM i tillegg til utallige NM-medaljer, så dette var en utøver dominerende i sin sport. Både her i landet og i utlandet og det er litt trist at det ikke er så mange av den nyere generasjonen som kjenner til han. Det hadde han fortjent.